Border terrier: temperament, størrelse, pelsstell og helse
Border terrier er en liten, strihåret jakthund fra grensetraktene mellom England og Skottland. Den er gjerne vennlig, kontaktvillig og lærevillig, men har jaktlyst og trenger både turer og oppgaver. Rasen kan fungere godt som familiehund når du har tid til trening, samvær og regelmessig napping av pelsen.
Innhold
- Hva slags hund er border terrier?
- Historie og opprinnelse
- Hvor stor blir en border terrier?
- Temperament og hvem rasen passer for
- Aktivitet og trening
- Pelsstell: napping, børsting og røyting
- Helse: hva bør du kjenne til?
- Valp og oppdretter i Norge
- Border terrier sammenlignet med andre små terriere
- Vanlige spørsmål
Hva slags hund er border terrier?
Border terrier er en arbeidsterrier i liten kropp, ikke en selskapshund med beskjedne aktivitetsbehov. Den kombinerer kontakt med mennesker og interesse for trening med selvstendigheten og jaktlysten som oppgaven som hihund krevde.
Du trenger ikke å være jeger for å ha rasen. Spor, søksoppgaver, lydighet og agility kan gi meningsfulle oppgaver, men hunden trenger også vanlig samvær og anledning til å hvile. Den hendige størrelsen gjør den lett å ta med, uten at behovene blir små av den grunn.
Historie og opprinnelse
Rasen ble utviklet i grensetraktene mellom England og Skottland, blant annet i Northumberland. Hunden skulle kunne følge hester og jakthunder gjennom krevende terreng, og deretter gå inn i revehi. Den måtte derfor være utholdende og smidig, samtidig som brystkassen var smal nok til arbeidet under bakken.
Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens border terrier: lysten til å undersøke lukter, grave og forfølge små dyr er ikke tilfeldig. I Norge brukes rasen også som jakthund og ettersøkshund. For en hund som først og fremst skal være familiemedlem, må arbeidslysten få andre trygge utløp.
Hvor stor blir en border terrier?
Rasestandarden angir 5,9–7,1 kg for hannhund og 5,1–6,4 kg for tispe. Dette er standardens vektintervaller, ikke en garanti for størrelsen på hver enkelt voksen hund. Standarden angir ingen mankehøyde i centimeter.
Kroppen skal være dyp, smal og nokså lang. Et særtrekk er at man skal kunne rekke rundt brystkassen rett bak skuldrene med begge hender. Dette er en vurdering av bygning og funksjon, ikke noe du trenger å måle hjemme.
Det karakteristiske hodet skal ligne en oters, med kort, kraftig snuteparti og små ører som faller fremover mot kinnene. Fargene og vektintervallene står i NKKs rasestandard for border terrier.
Vekt og levealder i hverdagen
Typisk levealder er omtrent 12–15 år, men den enkelte hund kan leve kortere eller lengre. Planlegg derfor for et langvarig ansvar, også når hunden blir eldre og behovene endrer seg.
Bruk ikke standardvekten alene til å avgjøre hvor mye hunden skal spise. Kroppsbygning, alder, aktivitet og hold må også vurderes. Be dyrlegen hjelpe deg med å finne en passende vekt dersom du er usikker, fremfor å forsøke å få hunden inn i et bestemt tallintervall.
Temperament og hvem rasen passer for
En border terrier er gjerne glad, vennlig og interessert i det familien gjør. Den kan være en god tur- og treningskamerat for deg som ønsker en liten hund med arbeidslyst. Samtidig må du kunne håndtere at en spennende lukt eller et dyr i bevegelse kan konkurrere med oppmerksomheten mot deg.
Rasen kan være aktuell som førstegangshund hvis du vil lære belønningsbasert trening og tar jaktlysten på alvor. Den er mindre egnet dersom du ønsker korte lufteturer som eneste aktivitet, eller en hund som uten videre kan gå løs overalt.
Border terrier som familiehund
Rasen kan fungere godt med barn når hunden er trygg og de voksne styrer samværet. Gi hunden en liggeplass der den får være i fred, og lær barna å stoppe når hunden trekker seg unna. Livlig lek bør ikke få utvikle seg til jaging eller håndtering hunden forsøker å slippe unna.
Små barn skal ikke være alene med hunden. Følg Mattilsynets råd om samvær, barn og hund, også når hunden vanligvis er tålmodig.
Andre dyr og tid alene
Mange border terriere fungerer godt med andre hunder når møtene og oppveksten legges til rette. Samliv med katt kan fungere, særlig når hunden er vant til katten fra ung alder, men krever oppfølging. Kaniner, marsvin og andre smådyr bør holdes fysisk adskilt fra hunden på grunn av jaktlysten.
At hunden er selvstendig under jakt, betyr ikke at den trives med lange dager alene. Øv gradvis på korte fravær og tilpass opplegget til hvordan hunden reagerer. Guiden om alenetrening av hund gir et praktisk utgangspunkt.
Aktivitet og trening
En frisk, voksen border terrier trenger daglige turer og mental aktivitet. Omtrent en time mosjon om dagen kan være et utgangspunkt, fordelt på flere turer, med lek og trening i tillegg. Alder, helse og kondisjon avgjør hva som passer; dette er ikke et mosjonsmål for en liten valp.
Varier gjerne mellom snuseturer, lengre turer og oppgaver der hunden får bruke nesen. Det er ikke nødvendig å fylle hver dag med høy fart. En søksoppgave og en rolig tur kan være mer nyttig enn stadig mer oppjaget lek.
- Spor og søk: La hunden lete etter en leke eller følge et enkelt spor.
- Hverdagslydighet: Tren på kontakt, innkalling og å vente ved døren.
- Hundesport: Prøv agility, rallylydighet eller lydighet med veiledning.
- Hvile: Legg inn rolige perioder uten krav om aktivitet.
Belønn ønsket atferd, og gjør oppgavene enkle nok til at hunden lykkes. Rasen er lærevillig, men jaktlysten gjør at innkalling må trenes systematisk. Du kan bygge videre med grunnlydighet og belønningsbasert hundetrening.
Sikre uteområdet: Kontroller også undersiden av gjerdet. En hund som liker å grave, kan finne veier ut som ikke er synlige ved første øyekast. Bruk bånd eller et forsvarlig inngjerdet område når du ikke kan stole på kontrollen.
På tur ved sau på beite og i områder med vilt må jaktlysten håndteres før hunden får anledning til å jage. At den kommer når du roper hjemme, er ikke tilstrekkelig. Sjekk også båndtvang og lokale regler der du skal gå.
Pelsstell: napping, børsting og røyting
Border terrier har hard dekkpels over tett underull. Pelsen trenger regelmessig børsting og vanligvis napping eller trimming omtrent 2–3 ganger i året. Behovet varierer med pelskvaliteten og hvordan pelsen vedlikeholdes mellom behandlingene.
Napping innebærer å fjerne gammel, løs dekkpels, ikke bare å korte ned hårene. Vanlig maskinklipping gir et annet resultat og kan endre pelsens utseende og struktur. Se raseklubbens veiledning om pelsstell, og be oppdretteren eller en hundefrisør med erfaring med strihår vise teknikken.
Stellet skal tilpasses hundens komfort. Ikke fortsett å trekke i pels som sitter fast eller over hud som er irritert. En eldre hund eller en hund med hudproblemer kan trenge et annet opplegg i samråd med dyrlege og hundefrisør.
Rasen røyter, selv om regelmessig stell hjelper med å fjerne løse hår. Den er heller ikke allergisikker: lite hår på gulvet betyr ikke at en person med hundeallergi tåler hunden. Les mer om vedlikehold i guiden til pelsstell, børsting og røyting hos hund.
Helse: hva bør du kjenne til?
Border terrier har ikke en kroppsbygning med store overdrivelser, men kan likevel få både arvelige og andre sykdommer. Før valpekjøp bør du særlig spørre om nevrologiske symptomer og dokumentasjon på SLEM-status. Spør også om hud, ører, knær, øyne og galleblæresykdom i familien.
SLEM og anfallslignende bevegelsesforstyrrelser
SLEM, også kalt «shaking puppy syndrome», er en arvelig sykdom i sentralnervesystemet. Den kan gi skjelvinger og dårlig koordinasjon hos unge valper. Det finnes en DNA-test som brukes ved planlegging av avl.
En bærer har én kopi av genvarianten og er ikke det samme som en syk hund. For denne recessivt arvelige sykdommen må valpen arve sykdomsvarianten fra begge foreldrene for å bli rammet. Be derfor om resultatene og en forklaring på kombinasjonen, ikke bare beskjed om at foreldrene er «gentestet».
CECS, også omtalt som paroksysmal glutenfølsom dyskinesi, kan gi episoder med stivhet, skjelvinger og ufrivillige bevegelser. Hunden kan være bevisst under episoden. Tilstanden er ikke det samme som epilepsi, og anfallslignende symptomer ved CECS må vurderes av dyrlege for å skille dem fra andre årsaker.
Film episoden hvis det kan gjøres trygt, og noter varigheten. Ikke forsøk å stille diagnosen ut fra en video på nettet eller start en behandlingsdiett på egen hånd. Mer generell førstehjelp finnes under anfall og epilepsi hos hund.
Andre helseproblemer
Hud- og øreproblemer, patellaluksasjon og galleblæremukocele forekommer i rasen. Patellaluksasjon betyr at kneskålen glipper ut av normal stilling. Galleblæremukocele innebærer opphopning av seigt innhold i galleblæren og kan kreve kirurgisk behandling.
Dette er forhold du bør spørre oppdretteren om, ikke en liste over sykdommer valpen nødvendigvis vil få. Helsehistorien til foreldrene og nære slektninger er viktig ved siden av testresultater.
Når skal du kontakte dyrlege?
| Situasjon | Hva du bør gjøre |
|---|---|
| En kjent tilstand med en avtalt oppfølgingsplan, uten nye eller forverrede symptomer | Følg planen hjemme og kontakt dyrlegen ved endringer. |
| Første korte anfall eller ny episode med skjelvinger og stivhet, selv om hunden virker normal etterpå | Kontakt dyrlege samme dag for vurdering. |
| Krampeanfall som varer mer enn to minutter, eller flere anfall i løpet av 24 timer | Akutt: ring dyrlegevakt nå. |
Under et krampeanfall: Ta tiden, fjern gjenstander hunden kan skade seg på, og hold omgivelsene rolige. Ikke hold hunden fast eller putt hendene i munnen. Følg førstehjelpsrådene ved krampeanfall og instruksjonene fra dyrlegen.
Valp og oppdretter i Norge
Start med NKKs raseinformasjon og Norsk Terrier Klubs oppdretteroversikt. En oppføring er et sted å begynne kontakten, ikke en erstatning for å undersøke hundene og dokumentasjonen. Bruk gjerne sjekklisten for å finne en seriøs oppdretter.
For formidling av border terrier-valper gjennom klubben skal rasens avlsanbefalinger følges, valpene registreres i NKK, og avlsdyrene ha minst «Very Good» fra offisiell utstilling. Klubben oppgir også SLEM-test som helsekrav. Disse kravene til valpeformidling må ikke forveksles med NKKs registreringskrav.
- Be om foreldrenes registreringsnumre og SLEM-dokumentasjon.
- Spør om CECS, skjelvinger eller andre nevrologiske symptomer hos slektninger.
- Spør hvordan foreldrene fungerer med barn, andre dyr og i nye miljøer.
- Undersøk hvordan valpene får positive erfaringer med mennesker, lyder og håndtering.
- Avklar helseattest, ID-merking, vaksinasjoner, kontrakt og oppfølging etter levering.
- Be om veiledning i napping før du bestemmer deg.
Valpen skal ikke forlate moren før den er minst åtte uker. Planlegg tid til tilvenning, hyppig lufting og gradvis alenetrening. En voksen omplasseringshund kan også være aktuell, men spør da om kjent helsehistorie, jaktatferd og hvordan den fungerer alene.
Hva koster en border terrier?
Be om et skriftlig pristilbud og en oversikt over hva som følger med valpen. Sammenlign dokumentasjon, oppfølging og avtalevilkår, ikke bare kjøpesummen. Budsjettet må også romme fôr, pelsstell, trening, forsikring eller annen beredskap for dyrlegeutgifter.
Border terrier sammenlignet med andre små terriere
| Rase | Likheter og forskjeller | Hva du bør vurdere |
|---|---|---|
| Border terrier | Kontaktvillig arbeidsterrier med jaktlyst og strihåret pels. | Du må håndtere jaktinstinkt, gi daglige oppgaver og sørge for pelsstell. |
| Cairn terrier | Også en liten, robust terrier med strihårspels, arbeidsbakgrunn og egenvilje. | Et alternativ å undersøke dersom du ønsker en aktiv liten terrier. Den krever også napping. |
| Jack russell terrier | Livlig hihund med mye arbeidslyst. Finnes med glatt, stri eller broken pels. | Vurder aktivitetsbehov og selvstendighet, ikke bare størrelse og pelsvariant. |
Møt gjerne voksne hunder av rasene du vurderer. Se særlig etter hvordan de roer seg, håndterer nye situasjoner og samarbeider med eieren. Spør om de konkrete foreldredyrene; en rasebeskrivelse kan ikke forutsi hele personligheten til valpen.
Vanlige spørsmål
Er border terrier en god familiehund?
Den kan være en god familiehund i et hjem som gir den aktivitet, trening og nærhet. Voksne må følge opp samværet med barn og sørge for at hunden får trekke seg tilbake.
Røyter border terrier?
Ja, border terrier røyter. Børsting og regelmessig napping fjerner løse hår, men gjør ikke hunden røytefri eller allergisikker.
Hvor stor blir en border terrier?
Standarden angir 5,9–7,1 kg for hannhund og 5,1–6,4 kg for tispe. Den angir ingen mankehøyde i centimeter.
Kan border terrier bo i leilighet?
Ja, hvis den får nok turer, oppgaver og samvær. Boligstørrelsen er mindre viktig enn hvordan du dekker hundens behov og trener på å være alene.
Må en border terrier brukes til jakt?
Nei. Spor, søk og hundesport kan gi arbeidslysten et utløp, men du må fortsatt håndtere jaktinstinktet på tur og rundt smådyr.
Kilder
- NKK: Border terrier
- NKK: Rasestandard for border terrier, FCI 010
- FCI: Border terrier, rasenummer 10
- Norsk Terrier Klub: Om border terrier
- Norsk Terrier Klub: Oppdrettere og krav til valpeformidling
- Norges Jeger- og Fiskerforbund: Border terrier
- Mattilsynet: Samvær med hunden
- PDSA: Border Terrier
- The Royal Kennel Club: Border Terrier
- The Royal Kennel Club: DNA test – SLEM
- Border Terrier Breed Health Group: CECS
- PDSA: What to do if your pet has a seizure
- Border Terrier Club of America: Tidying Your Border Terrier
- Border Terrier Club of America: Congratulations on Your New Border Terrier
- Norges Astma- og Allergiforbund: Finnes allergivennlige hunder?
- NKK: Raser med krav for registrering
- NKK: DNA-laboratorier, tester og raser, oppdatert 17. september 2026
- NKK: Cairn terrier
- NKK: Jack russell terrier
Opplysningene er sist kontrollert 2. oktober 2026.
