NorgeMagasinDyrene våre, forklart
Illustrasjon av hunderasen drever

Hunderaser

Drever: en robust jakthund med rolig temperament

Drever er en svensk, kortbent jakthund som brukes til langsomt drev på særlig rådyr, men også hare og rev. Den er robust, utholdende og vanligvis rolig og sosial hjemme, med en mankehøyde på 30–38 cm. Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men passer først og fremst hos deg som vil bruke hunden til jakt.

Innhold
  1. Hva slags hund er drever?
  2. Historie og opprinnelse i Sverige
  3. Størrelse, vekt og levealder
  4. Temperament og hvem rasen passer for
  5. Aktivitet og trening gjennom hele året
  6. Pels, røyting og daglig stell
  7. Helse: jaktødem og forbensproblemer
  8. Finne drevervalp og oppdretter i Norge
  9. Drever sammenlignet med beagle og dachshund
  10. Vanlige spørsmål

Hva slags hund er drever?

Drever er en drivende jakthund: Den følger sporet etter vilt og gir lyd under drevet, slik at jegeren kan følge med på hvor hunden arbeider. De korte beina betyr ikke at den har et lavt aktivitetsbehov. Rasen er bygd for utholdende arbeid i skog og mark, ikke for høy fart.

Det viktigste ved rasevalget er derfor hva du vil bruke hunden til. En drever kan være en trivelig familiehund mellom jaktdagene, men bør ikke velges bare fordi den er forholdsvis liten og lettstelt. NKKs rasebeskrivelse av drever understreker behovet for jakt og tilgang til egnede jaktområder.

Vil du sammenligne ulike bruksområder, gir oversikten over jakthunder og jaktformene de brukes til et utgangspunkt. Skillet mellom en drivende hund og en hund som arbeider tettere sammen med føreren, har stor betydning for hverdagen.

Historie og opprinnelse i Sverige

Dreveren har bakgrunn i westfalisk dachsbracke, en liten tysk drivende hund som ble innført til Sverige i 1910. De første hundene ble registrert i 1913. Etter hvert fikk hundetypen særlig betydning i rådyrjakten.

Den svenske varianten fikk navnet drever i 1947 og ble anerkjent som svensk rase i 1953. FCI anerkjente rasen endelig i 1955. Avlen har lagt vekt på en robust hund som kan arbeide i nordisk klima og terreng.

Størrelse, vekt og levealder

Drever er lavstilt og relativt lang i kroppen, med tydelig muskulatur. Den skal være bevegelig og funksjonell, ikke så lav at kroppsbygningen hemmer arbeidet. FCIs gjeldende rasestandard for drever angir høyde, men ingen bestemt kroppsvekt.

Egenskap Hannhund Tispe
Mankehøyde 32–38 cm 30–36 cm
Idealhøyde 35 cm 33 cm
Typisk voksenvekt Omtrent 16–18 kg, uten kjønnsdeling

Typisk voksenvekt på omtrent 16–18 kg er et veiledende intervall, ikke et krav i rasestandarden. American Kennel Clubs dreverprofil oppgir dette vektområdet omregnet fra pund, og en forventet levealder på rundt 15 år. Den enkelte hunden kan leve kortere eller lengre.

Bruk ikke vektintervallet som et mål hunden skal fôres opp til. Riktig vekt avhenger også av størrelse, muskulatur og hold. Be dyrlegen vurdere holdet hvis du er usikker, særlig når aktivitetsnivået endrer seg mellom jaktsesongen og resten av året.

Temperament og hvem rasen passer for

Dreveren skal være oppmerksom og ha et rolig temperament, uten aggressivitet, nervøsitet eller skyhet. Hjemme er rasen gjerne sosial og hengiven. Ute kan interessen for lukt og vilt bli langt sterkere enn interessen for det du ber om.

Selvstendigheten er en del av jakthundens arbeidsmåte. Du trenger derfor tålmodig trening og realistiske forventninger til innkalling. At hunden samarbeider godt i hagen, betyr ikke at den er klar for å gå løs der det finnes ferske viltspor.

Er drever en god familiehund?

Ja, drever kan fungere godt med barn når hundens behov blir dekket. Jaktegenskapene forsvinner likevel ikke fordi hunden bor i en familie. De voksne må ha ansvar for turer, trening, jakt og nødvendig hvile.

Gi hunden en liggeplass der den får være i fred, og følg med på samspillet med små barn. Besøk gjerne voksne drevere hos oppdretteren før du bestemmer deg. Da kan du få et mer nyttig inntrykk enn ved bare å møte et valpekull.

  • Aktuell for: jegere som ønsker en kortbent, utholdende drevhund og vil følge den opp hele året.
  • Mindre aktuell for: deg som først og fremst ønsker en rolig selskapshund med korte lufteturer.
  • Viktig å avklare: jaktmuligheter, tidsbruk, lydnivå og hvordan hunden skal få aktivitet utenom jaktsesongen.

For en førstegangseier er rasevalget krevende, men erfaring er ikke det eneste som teller. Tilgang til et godt jaktmiljø, veiledning og en gjennomtenkt hverdag er viktige forutsetninger. Ikke velg drever hvis jakt bare er en løs mulighet du kanskje vil prøve senere.

Aktivitet og trening gjennom hele året

En voksen drever trenger regelmessig mosjon og anledning til å bruke nesa. Jaktarbeid krever at hunden er forberedt fysisk; noen intensive jaktdager erstatter ikke aktivitet resten av året. Tilpass belastningen til alder, helsetilstand og kondisjon.

Det finnes ikke én daglig tidskvote som passer alle drevere. Kombiner turer med luktarbeid og korte treningsøkter, og bygg kondisjonen gradvis. Mattilsynets veiledning om hundehold beskriver behovet for tilpasset mosjon, aktivisering, sosial kontakt og belønningsbasert trening.

Prioriter innkalling, båndtrening og ro

Start med å belønne kontakt og innkalling i rolige omgivelser. Øk vanskelighetsgraden gradvis, og bruk bånd eller langline når du ikke kan stole på at hunden blir hos deg. Guiden til grunnlydighet og hundetrening gir en praktisk rekkefølge for hverdagsferdighetene.

Tren også på å slappe av etter aktivitet. En hund trenger ikke være i arbeid hver gang den er våken. For valpen bør nye opplevelser, lek og turer balanseres med god tid til søvn og hvile.

På vanlige turer gjelder den generelle båndtvangen fra 1. april til og med 20. august, og lokale regler kan kreve bånd også ellers i året. At dreveren er en jakthund, gir ikke et generelt fritak. Sjekk reglene om båndtvang der du bor og der du skal på hytte- eller skogstur.

Pels, røyting og daglig stell

Dreveren har kort, grov og tilliggende pels som krever lite arbeid sammenlignet med mange langhårede raser. Den røyter likevel. Børst regelmessig for å fjerne løse hår, og bad ved behov fremfor etter en fast kalender.

En enkel rutine for pelsstell, børsting og bading er vanligvis tilstrekkelig. Det øvrige stellet er minst like viktig som pelsen:

  • Kontroller poter og klør, og klipp klørne ved behov.
  • Se over hud og buk etter turer i tett vegetasjon.
  • Sjekk at ørene ikke lukter vondt, er røde eller virker smertefulle.
  • Puss tennene regelmessig med hundetannkrem.
  • Gjør håndtering til en rolig vane allerede fra valpetiden.

Etter jakt eller skogstur: Gå rolig over hunden med hendene og se etter sår, ømme områder og skadde klør. Legg også merke til hvordan den beveger seg og puster når den har falt til ro.

Helse: jaktødem og forbensproblemer

Drever regnes som en funksjonell og gjennomgående frisk rase, men lungeødem, også kalt jaktødem, er en viktig helseutfordring. Pusteproblemer og unormal tretthet kan oppstå under eller etter jakt. Slike tegn skal ikke avfeies som dårlig kondisjon.

Det forekommer også forbensproblemer, blant annet for kort albuebein, som kan føre til feilstilling og sekundær artrose i albuen. Ved vedvarende eller gjentatt halthet bør hunden undersøkes. Les mer om hvordan du vurderer situasjonen når hunden halter.

Når må du kontakte dyrlege?

Det du ser Hva du bør gjøre
Hunden er som vanlig, puster normalt i hvile og beveger seg uten smerter. Følg med hjemme og fortsett det vanlige daglige tilsynet.
Ny hoste, uvanlig tretthet, redusert matlyst eller halthet, men ingen tydelige pustevansker. Stopp jakt og hard trening. Kontakt dyrlege samme dag for råd og vurdering.
Anstrengt pust, tydelig pustearbeid i bryst eller buk, blålige slimhinner eller kollaps. Akutt: Ring dyrlegevakt nå. Ikke vent for å se om hvile løser problemet.

Pustevansker er akutt. Avbryt aktiviteten og hold hunden så rolig som mulig mens du kontakter dyrlegevakten. Ikke la den gå videre for egen maskin eller gi medisiner på eget initiativ. Følg dyrlegens råd om transport.

Avlsprogram og krav i Norge

NKKs avlsprogram for drever har avlskrav som gjelder fra 1. juli 2026. Antallsbegrensningen er 50 avkom per hund, med en særregel som lar hele neste kull registreres hvis hunden har 49 eller færre avkom før paringen. Senere valper registreres med avlssperre når grensen er nådd.

Hunder med påvist lungeødem skal ikke brukes i avl. Det gjelder også hunder operert for forbensproblemer. Programmet har dessuten regler for syke slektninger og kombinasjoner som tidligere har gitt berørte avkom.

Dette er NKKs og rasemiljøets avlsregler, ikke en egen lov om drever. Be oppdretteren forklare hvordan den aktuelle kombinasjonen oppfyller kravene og følger helseanbefalingene.

Finne drevervalp og oppdretter i Norge

Begynn hos NKK og Norsk Dreverring. NKK oppgir Norske Harehundklubbers Forbund som raseklubbtilknytning, mens Dreverringen gir rasespesifikk informasjon og kontakt med drevermiljøet. Be om veiledning fra avlsrådet når du vurderer et kull.

Besøk oppdretteren og møt valpenes mor. Be om registreringsopplysninger, veterinærattest og skriftlig kjøpeavtale. Guiden til å kjøpe valp fra en seriøs oppdretter hjelper deg med dokumentasjonen og vurderingen av oppvekstmiljøet.

Spørsmål du bør stille

  • Har foreldrene eller nære slektninger hatt lungeødem eller pustevansker i forbindelse med jakt?
  • Finnes det forbensproblemer eller operasjoner for slike problemer i familien?
  • Er kombinasjonen vurdert av avlsrådet?
  • Hvilke jaktprøveresultater har foreldrene, og hvordan arbeider de på jakt?
  • Hvordan er foreldrene hjemme, med barn og med andre hunder?
  • Hvordan blir valpene vant til håndtering og vanlige hverdagsopplevelser?
  • Hvilken oppfølging får du når hunden skal trenes og innjages?

Fortell konkret om jaktform, terreng og familiesituasjon. Oppdretteren bør også stille spørsmål til deg. Målet er å finne en hund og et hjem som passer sammen, ikke bare å få tak i neste ledige valp.

Hva koster en drever?

Be om et skriftlig tilbud som viser kjøpesummen og hva som følger med. Sammenlign registrering, veterinærattest, oppfølging og eventuelle særvilkår, ikke bare beløpet. Jaktutstyr, fôr, forsikring og veterinærutgifter kommer i tillegg.

Drever sammenlignet med beagle og dachshund

Beagle og dachshund er nærliggende alternativer når du vurderer en mindre hund med sterke jakt- og sporegenskaper. De er likevel ikke utskiftbare. Se på jaktform, arbeidsmåte og den konkrete avlslinjen før du velger.

Rase Viktig forskjell Hva du bør undersøke
Drever Svensk, kortbent hund med tydelig innretning mot langsomt drev. Jaktegenskaper, lungeødem i familien og oppfølging fra avlsrådet.
Beagle Britisk drivende jakthund, vanligvis høyere på beina enn dreveren. Jaktbruk, lydnivå og hvilke arbeids- og familieegenskaper linjene har.
Dachshund Tysk jakthund med flere størrelser og hårlag; brukes blant annet til drev, hi og spor. Hvilken variant som passer jaktformen, pelsbehov og rygghelse.

Velg drever fordi du ønsker dreverens arbeidsmåte og kan gi den en passende hverdag. Den beskjedne høyden og enkle pelsen er fordeler, men jaktbehovet bør avgjøre valget.

Vanlige spørsmål

Kan en drever bo i leilighet?

Boligtypen alene avgjør ikke om hunden får det bra. Jaktmuligheter, daglig aktivitet, hvile og hensyn til naboer er viktigere; drever er ikke et naturlig valg hvis du ønsker en stillferdig selskapshund.

Bjeffer drever mye?

Dreveren bruker stemmen under drev og kan også være vokal hjemme. Hvor mye den bjeffer utenom jakt, varierer med individ, situasjon og trening.

Kan drever brukes bare til sportrening og turer?

Sporarbeid og turer er nyttig aktivitet, men rasen er avlet for drevjakt. Hvis du ikke har planer om jakt, bør du vurdere en rase med et mindre spesialisert bruksbehov.

Hvor lenge lever en drever?

Forventet levealder er rundt 15 år som et veiledende anslag. Det er ingen garanti for den enkelte hunden, og sykdommer og skader kan forkorte livet.

Er drever det samme som dachs?

Nei. Drever og dachshund er forskjellige raser med ulik opprinnelse og rasestandard, selv om begge er kortbente jakthunder.

Kilder

Opplysningene er sist kontrollert 2. oktober 2026.