Kattunge: fra henting til det første året

En kattunge bør være minst 12 uker gammel før den flytter fra mor og søsken; for NRR-registrerte kattunger er hovedregelen 14 uker. Gjør klart et trygt hjem, fortsett med kjent kattungefôr og sett av tid til en rolig start. Avtal også oppfølging av vaksiner, ormekur, ID-merking og kastrering med dyrlegen.

Innhold

1. Når kan kattunger flytte fra moren?
2. Utstyr og forberedelser før henting
3. Henting og de første dagene hjemme
4. Kattedo: gjør det lett å lykkes
5. Hva skal kattungen spise, og hvor ofte?
6. Dyrlege, vaksiner og ormekur
7. ID-merking og kastrering: planlegg tidlig
8. Lek, håndtering og møter med andre dyr
9. Når kan kattungen gå ut?
10. Hva er normalt, og når må du ringe dyrlegen?
11. Fra kattunge til voksen katt
12. Vanlige spørsmål

Når kan kattunger flytte fra moren?

Kattunger bør ikke flytte før de er minst 12 uker gamle. Selv om de spiser selv og bruker kattedoen tidligere, trenger de fortsatt samvær med mor og kullsøsken for å utvikle seg normalt. Å spise fast føde er derfor ikke det samme som å være klar for et nytt hjem.

Den nedre alderen på 12 uker står i Mattilsynets veiledning om kattehold. Ikke avtal tidligere henting fordi selgeren ønsker å bli kvitt kullet, eller fordi kattungen virker selvstendig.

For kattunger som selges gjennom NRR, er hovedregelen minst 14 uker. Tidligere levering krever anbefaling fra veterinær, og kattungen skal aldri være yngre enn 12 uker. NRRs kjøpekontrakt krever også vaksinasjonsdokumentasjon, helseattest som ikke er eldre enn 21 dager, og mikrochip før salg eller eierskifte.

Dette bør du avklare før du sier ja

Be om fødselsdato, opplysninger om moren og mulighet til å se hvordan kattungen bor. Spør hvordan den reagerer på mennesker, hvilke lyder og dyr den er vant til, og om det har vært sykdom i kullet. Et bilde sier lite om hverdagen kattungen har hatt.

• Hvilket fôr spiser den, og hvordan fordeles måltidene?
• Hvilken kattesand og type kattedo er den vant til?
• Hvilke vaksiner og behandlinger har den fått, og når?
• Er den ID-merket, og hvordan ordnes eierskiftet?
• Finnes det helseopplysninger du må følge opp hos dyrlegen?

Bruk en skriftlig avtale også når du overtar en huskatt. Noter hva som følger med, og be om dokumentasjon fremfor muntlige forsikringer om at «alt er gjort».

Utstyr og forberedelser før henting

Du trenger ikke fylle huset med katteutstyr. Prioriter trygg transport, en tilgjengelig do, egnet mat og steder der kattungen kan hvile, gjemme seg og klore.

Sett gjerne opp et rolig startrom før henting. Plasser doen et stykke fra maten, og gi kattungen flere valgmuligheter for hvile. Et rom du selv oppholder deg i, kan fungere godt dersom det er oversiktlig og kattungen får være i fred når den ønsker det.

Et stabilt klorestativ med gode kloreflater gir katten et tillatt sted å bruke klørne. Start med noe som er lett tilgjengelig; utstyret skal passe kattungen nå, ikke bare den voksne katten.

Gå gjennom hjemmet i kattungehøyde

Se etter åpninger kattungen kan krype inn i, løse ledninger, snorer og småting som kan svelges. Sikre vinduer og balkong før den får tilgang. Hold vaskemaskin og tørketrommel lukket, og sjekk alltid inni før du starter dem.

Oppbevar legemidler og rengjøringsmidler utilgjengelig, og fjern planter du ikke vet er trygge for katt. Lukk toalettlokket og avskjerm varme flater. Be alle i huset kontrollere hvor kattungen er før ytterdører åpnes.

Henting og de første dagene hjemme

Frakt kattungen i et lukket transportbur, også på en kort tur. Sikre buret i bilen, og ikke åpne det underveis eller på en parkeringsplass. Be gjerne om et lite teppe med kjent lukt fra det gamle hjemmet.

Hjemme setter du buret i startrommet og åpner døren. La kattungen komme ut selv. Utsett besøk, rundvisning i hele huset og møter med andre dyr til den har fått anledning til å finne seg til rette.

Noen kattunger utforsker straks, mens andre søker skjul. Sitt rolig i nærheten og tilby kontakt uten å trekke den frem. Følg samtidig med på om den spiser, drikker og bruker doen; tilvenning må ikke bli en forklaring på alle tegn til sykdom.

Hvor bør kattungen sove om natten?

Gi den en lun og trygg soveplass med tilgang til vann og kattedo hele natten. Startrommet kan også være nattrommet, men transportburet skal ikke brukes som et lukket soverom. Kattungen må kunne bevege seg og velge et annet hvilested.

Du kan være i nærheten den første tiden dersom det gjør tilvenningen enklere. Hold kveldsrutinene rolige, og ikke vekketøy en sovende kattunge for å kose eller leke. Barn bør lære at soveplassen er et fristed.

Hvor lenge bør du være hjemme?

Planlegg henting til en periode der du kan følge kattungen tett. NMBUs råd for den første tiden er at kattungen ikke skal være helt alene de første to ukene, og at alenetid deretter læres gradvis.

Ordne hjelp dersom arbeidstiden gjør dette vanskelig. Kattunger trenger hyppigere tilsyn enn voksne katter. Kamera og automatisk fôring erstatter ikke noen som fysisk sjekker katten og gir den nødvendig stell og kontakt.

Kattedo: gjør det lett å lykkes

Vis kattungen hvor doen står, og sørg for at veien dit er enkel. Den bør ha anledning til å gå på do etter søvn, mat og lek, også om natten. Ikke steng den på et rom uten do.

Velg et rolig sted, og fjern avføring og våte områder regelmessig. I starten er kjent sand og en kjent type dokasse et fornuftig utgangspunkt. Du kan lese mer om kattesand og plassering av kattedoen før du endrer oppsettet.

Ikke straff uhell. Kontroller først om doen er ren, tilgjengelig og plassert slik at kattungen får være i fred. Gjentatte uhell eller tegn til smerte bør tas opp med dyrlegen, ikke behandles som ulydighet.

Hva skal kattungen spise, og hvor ofte?

Velg fullfôr beregnet på kattunger. Fullfôr skal dekke næringsbehovet når det brukes som angitt; tilleggsfôr er ikke et komplett kosthold alene. Kattunger trenger mat tilpasset vekst, ikke bare mindre porsjoner av et tilfeldig voksenfôr.

Fortsett først med fôret den kjenner. Hvis du vil bytte, bland gradvis inn det nye fôret i stedet for å skifte alt samme dag. En flytting innebærer allerede mange endringer.

Fordel maten på flere små måltider gjennom dagen. Mengden avhenger av fôrets energiinnhold, kattungens størrelse, alder og utvikling. Bruk veiledningen på pakken som utgangspunkt, og be dyrlegen hjelpe deg med å vurdere vekst og hold.

Både våtfôr og tørrfôr kan inngå når fôret er egnet og komplett. Vei gjerne kattungen regelmessig og noter utviklingen, fremfor å vurdere den bare ut fra hvordan matskålen ser ut. Guiden til kattemat og riktig fôrmengde forklarer forskjellen mellom fôrtypene.

Vann, melk og matrester

Kattungen skal alltid ha friskt vann tilgjengelig. Vask skålene daglig, og plasser dem slik at den kan spise og drikke uforstyrret. Flere vannsteder kan være praktisk når den får tilgang til mer av boligen.

Ikke gi vanlig melk; mange katter får diaré av den. Matrester og godbiter skal heller ikke erstatte fullfôret. Unngå å improvisere et hjemmelaget kosthold til en kattunge i vekst.

Dyrlege, vaksiner og ormekur

Avtal en helsesjekk og videre oppfølging etter overtakelsen. Ta med vaksinasjonskort, helseattest og opplysninger om tidligere behandlinger. Be om en skriftlig plan med neste avtale, slik at oppfølgingen ikke stopper etter henting.

Når skal kattungen vaksineres?

Kattunger trenger grunnvaksinering mot kattesyke og virusene herpesvirus og calicivirus, som er viktige årsaker til katteinfluensa. Grunnvaksineringen innebærer flere vaksinasjoner. Også innekatter trenger en vaksinevurdering.

Internasjonale vaksinasjonsretningslinjer fra WSAVA anbefaler at siste vaksinasjon i den første serien gis ved minst 16 ukers alder, med ny vaksinasjon ved 26 uker eller senere. Dyrlegen tilpasser tidspunkt og videre intervaller til vaksinen som brukes, tidligere vaksinasjoner og smitterisiko.

En vaksine før levering betyr derfor ikke nødvendigvis at kattungen er ferdig grunnvaksinert. Kontroller datoene, og bestill neste time. Les mer om vaksiner til katt og kattunge.

Skal kattungen ha ormekur?

Kattunger trenger oppfølging mot innvollsorm. Be selgeren oppgi hvilke behandlinger som er gitt, når de ble gitt og hvilket middel som ble brukt. Dyrlegen vurderer videre behandling ut fra blant annet alder, vekt og historikk.

Ikke bruk en tilfeldig kur fra et annet dyr eller gjett mengden. Middelet må være egnet for kattungen og parasitten som skal behandles. Diaré eller dårlig vekst bør vurderes av dyrlegen, ikke automatisk forklares med orm.

Videre behov endrer seg med levevanene, blant annet om katten senere jakter ute. Se guiden til ormekur til katt for hva du bør avklare ved konsultasjonen.

ID-merking og kastrering: planlegg tidlig

Alle katter bør ID-merkes med mikrochip, også innekatter som kan komme seg ut ved et uhell. Kontroller at katten er registrert med riktig eier og oppdatert telefonnummer. Ved overtakelse må dere avklare hvem som gjennomfører eierskiftet.

Mattilsynet anbefaler normalt kastrering ved 5–6 måneders alder, rundt kjønnsmodning. Avtal tidspunktet med dyrlegen i god tid. Kattungen skal ikke få gå fritt ute mens dere venter på inngrepet.

Det som ofte kalles «sterilisering av hunnkatt», er vanligvis kastrering: eggstokkene fjernes, eventuelt også livmoren. Hos hannkatten fjernes testiklene. Forskjellen er forklart i Mattilsynets råd om kastrering.

Kastrering hindrer uplanlagt formering, men er også et inngrep med narkose og etterstell. Be klinikken forklare forberedelser, sårkontroll og oppfølging av vekt etterpå. Les mer om kastrering og sterilisering av katt.

Lek, håndtering og møter med andre dyr

Gi kattungen korte, positive erfaringer med det den skal møte senere: besøk, barn, vanlige lyder, børsting og transportbur. La den nærme seg selv og ta pauser. Tilvenning betyr ikke å holde den fast mens noe skremmende skjer.

Øv på forsiktig berøring av labber, ører og rundt munnen når den er avslappet. Avslutt før den blir urolig. Et lite steg som går godt, er mer nyttig enn en lang økt med protester.

Lek med leker, ikke hender

La kattungen jage, snike, hoppe og fange egnede leker. Ikke bruk fingre og føtter som bytte; vanen kan gi smertefulle bitt og kloring når katten blir større. Legg bort snorer, strikk og lekestenger etter leken.

Veksle mellom aktivitet og hvile. Pappesker, trygge klatremuligheter og enkel leting etter litt av dagsrasjonen kan gi variasjon. Kattungen trenger også uforstyrret søvn og mulighet til å trekke seg unna.

Har du katt eller hund fra før?

Ikke slipp dyrene rett sammen og forvent at de ordner opp. Gi kattungen et eget trygt område, og gjennomfør møter gradvis. Sørg for at den kan trekke seg unna uten å bli fulgt eller jaget.

En hund må holdes under kontroll, og de første møtene skal overvåkes. Fortsett bare når begge dyrene virker rolige. Guiden til å introdusere katt og hund viser hvordan du kan legge opp tilvenningen.

Når kan kattungen gå ut?

En ny kattunge skal først bli trygg inne. Ikke slipp den ut alene etter noen få dager, selv om den står ved døren eller virker nysgjerrig. Å kjenne huset er ikke det samme som å kunne håndtere utelivet.

Dyrebeskyttelsen Norges anbefaling for kattunger er å vente med å slippe dem ut på egen hånd til de er nærmere ett år gamle. Før fri utegang bør katten være kastrert, ID-merket og ha fått nødvendig vaksineoppfølging.

Du kan tilby kontrollert uteliv tidligere gjennom en sikret luftegård eller forsiktig tilvenning til sele, dersom kattungen aksepterer det. Dette er noe annet enn å åpne døren og la den utforske nabolaget alene.

Vurder trafikk, andre dyr og muligheten til å komme inn igjen. Ved hytta eller et annet ukjent sted må du ikke anta at katten finner tilbake. Guiden til innekatt og utekatt forklarer alternativene.

Hva er normalt, og når må du ringe dyrlegen?

Mye søvn, lek og forsiktig utforsking kan høre til en vanlig kattungehverdag. Følg likevel med på matlyst, avføring, urinering og hvordan kattungen er når den er våken. Det er forskjell på å sove avslappet og å være slapp eller vanskelig å få kontakt med.

Ha telefonnummeret til vanlig klinikk og lokal dyrlegevakt klart før henting. Når du ringer, fortell kattungens alder, hva som har endret seg, og når den sist spiste og tisset. Det gjør det lettere å vurdere hvor raskt den må undersøkes.

Fra kattunge til voksen katt

Kattungeperioden regnes vanligvis frem til omtrent ett års alder. Kjønnsmodning kommer tidligere og betyr ikke at katten er ferdig utviklet. Fortsett derfor med trygg tilvenning, lek og oppfølging gjennom hele det første året.

Overgang til voksenfôr bør tilpasses vekst, hold, kastrering og det aktuelle fôret. Ikke la én fødselsdato avgjøre alt alene. Du kan lese mer om kattens alder og livsfaser.

Når katten blir eldre, trenger den fortsatt daglig kontakt, rene skåler og do, kloremuligheter og aktivitet. På samlesiden Livet med katt finner du resten av guidene om kattehold, fra drikke og transport til ferie og en katt som blir borte.

Vanlige spørsmål

Hvor mye koster en kattunge?

Prisen avhenger blant annet av om du kjøper en rasekatt eller adopterer, og hvilke helsetiltak som er inkludert. Be om skriftlig oversikt over vaksiner, ID-merking og eventuell kastrering, og sett også av penger til løpende stell og uforutsette dyrlegebesøk.

Kan kattungen sove i sengen min?

En egen, trygg hvileplass er et godt utgangspunkt. Hvis kattungen får sove på soverommet, må rommet være sikret, og den må ha uhindret tilgang til vann og kattedo.

Kan en kattunge være alene mens jeg er på jobb?

En ny kattunge bør ikke starte med hele arbeidsdager alene. Planlegg tett oppfølging den første tiden, ordne hjelp ved behov og øk alenetiden gradvis etter at den har blitt trygg.

Når slutter katten å være kattunge?

Vanligvis regnes katten som kattunge frem til omtrent ett år. Den kan bli kjønnsmoden tidligere, så kastrering og forebygging av uplanlagt formering må planlegges før den regnes som voksen.

Må jeg skaffe to kattunger?

Ikke nødvendigvis. Katter har ulike sosiale behov, og to kattunger krever også plass, stell og egne ressurser; spør den som kjenner dyrene om de trives sammen.

Kilder

• Mattilsynet – Veiledning om hold av katt
• Mattilsynet – Tilsynsveileder for katt
• Mattilsynet – Krav til miljø og utstyr til katt
• Mattilsynet – Samvær med katten
• Mattilsynet – Hva skal en katt spise?
• NRR – Kjøpekontrakt 2026
• NMBU Dyresykehuset – Kattunge
• International Cat Care – Caring for your new kitten
• RSPCA – How to care for your kitten
• AAHA/AAFP – Behavior and Environmental Needs: Kittens
• WSAVA – Guidelines for the vaccination of dogs and cats, 2024
• VETLIS – Behandling mot spolorm hos kattunger
• Mattilsynet – Kastrering av katt gir bedre dyrevelferd
• Dyrebeskyttelsen Norge – Ansvarlig kattehold
• International Cat Care – Cat Carer Guide to Lower Urinary Tract Diseases
• AVMA – Pet First Aid
• AAHA/AAFP – Feline Life Stage Definitions

Opplysningene er sist kontrollert 2. oktober 2026.