Lovlige reptiler i Norge: 19 arter og reglene for å eie dem

Det er tillatt å innføre, kjøpe, selge og holde 19 arter av eksotiske reptiler i Norge, blant annet skjeggagam, leopardgekko og kornsnok. Både dyret og foreldrene må være født eller klekket i fangenskap, og du må ha dokumentasjon på art og opprinnelse. Per 2. oktober 2026 gjelder fortsatt positivlisten, selv om regjeringen har varslet at den vil gjeninnføre et forbud.

Innhold

1. Hvilke reptiler er lovlige i Norge?
2. Er det kommet et nytt reptilforbud i 2026?
3. Hvilke papirer må du ha når du kjøper et reptil?
4. Kjøpe reptil i Norge eller hente det fra utlandet?
5. Hva kreves av terrarium og daglig stell?
6. Smitte: reptiler krever gode hygienerutiner
7. Når må et reptil til dyrlege?
8. Ulovlige arter og eldre unntak
9. Sjekkliste før du overtar dyret
10. Vanlige spørsmål

Hvilke reptiler er lovlige i Norge?

Positivlisten omfatter 19 arter av eksotiske reptiler. Bare disse artene er unntatt fra det generelle forbudet for vanlig privat reptilhold. At et dyr selges lovlig i Sverige eller finnes i en norsk salgsannonse, betyr ikke i seg selv at du kan holde det i Norge.

Artene nedenfor er tillatt når kravene til opprinnelse og dokumentasjon er oppfylt. Oversikten over arter og CITES-status finnes også i Mattilsynets liste over lovlige reptiler.

Ni lovlige slangearter

Sju lovlige øglearter

Tre lovlige skilpaddearter

Du kan møte eldre vitenskapelige navn i dokumentene. Kranset gekko har tidligere hett Rhacodactylus ciliatus, perlefirfisle Lacerta lepida og kinesisk trekjølskilpadde Chinemys reevesi. Stor daggekko er oppført med Phelsuma madagascariensis i forskriftens opprinnelige vedlegg.

Ved kjøp bør du derfor kontrollere både norsk og vitenskapelig navn. Hvis selgerens navn ikke samsvarer med oversikten, bør du få artsidentiteten avklart før du betaler eller overtar dyret.

Er det kommet et nytt reptilforbud i 2026?

Per 2. oktober 2026 gjelder fortsatt ordningen med 19 tillatte arter. Regjeringen har varslet at den vil gjeninnføre forbud mot herptiler, med overgangstid for eiere som allerede har lovlige dyr. Herptiler er en samlebetegnelse for reptiler og amfibier.

Dette er omtalt i dyrevelferdsmeldingens tiltak om herptiler. En varslet regelendring er ikke det samme som et forbud som har trådt i kraft. Du skal derfor ikke behandle en overskrift om «nytt reptilforbud» som en gjeldende regel uten å kontrollere ikrafttredelsen.

Før et nytt kjøp eller en innførsel bør du kontrollere regelstatus på nytt. Ikke legg til grunn at en omtalt overgangsordning automatisk vil gjelde et dyr du kjøper senere.

Fra generelt forbud til positivliste i 2017

Norge hadde et generelt forbud mot privat hold av eksotiske reptiler fra 1977, med enkelte unntak og dispensasjoner. Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr ble fastsatt 11. mai 2017 og trådte i kraft 15. august 2017.

Endringen gjorde ikke alle reptiler lovlige. Forbudet ble videreført, men med et avgrenset unntak for artene på positivlisten og for enkelte dyr som omfattes av eldre tillatelser eller overgangsregler.

Hvilke papirer må du ha når du kjøper et reptil?

Du må kunne dokumentere hvilken lovlig art hvert enkelt dyr tilhører, og at både dyret og foreldrene er født eller klekket i fangenskap. Dokumentasjonen skal følge dyret gjennom hele livet. Dette gjelder også når du kjøper brukt, overtar gratis eller får et dyr omplassert.

Du og den du overtar dyret fra, skal fylle ut et nytt og oppdatert arts- og opprinnelsesdokument. Skjemaet skal være så fullstendig som mulig, med et tydelig bilde og opplysninger som identifiserer individet. Fremgangsmåten er beskrevet i kravene til dokumentasjon for reptileiere.

• Kontroller at artens vitenskapelige navn er riktig.
• Be om dokumentasjon på oppdrett i fangenskap for dyret og foreldrene.
• Sørg for at bilde og beskrivelse gjelder dyret du faktisk overtar.
• Ta vare på kjøpekontrakt, tidligere opprinnelsesdokumenter og eventuelle CITES-papirer.
• Oppbevar gjerne en digital kopi i tillegg til originaldokumentene.

Må reptilet registreres eller chipmerkes?

Det er ikke en generell plikt til å chipmerke reptiler. Individet skal kunne identifiseres gjennom dokumentasjonen, normalt med tekst og bilde. En eventuell chip kan gjøre identifiseringen enklere, men erstatter ikke opplysninger om art og opprinnelse.

En privat husholdning som holder kjæledyr, er unntatt fra registreringskravet for dyrehold som omtales i reglene om kommersiell import. Dette er ikke et unntak fra dokumentasjonskravet for selve dyret. Kommersiell import og omsetning må vurderes etter reglene for den aktuelle virksomheten.

Kjøpe reptil i Norge eller hente det fra utlandet?

Et kjøp i Norge gjør at du slipper å organisere grensepassering og innførselsdokumenter selv. Du må likevel kontrollere art, opprinnelse og papirene som følger dyret. Norske annonser er ingen garanti for at alle krav er oppfylt.

Ved innførsel må du skille mellom en privat reise med kjæledyr og kommersiell import. Det er måten dyret flyttes på, ikke bare om du kjøper som privatperson, som avgjør hvilke regler som gjelder.

Privat reise med inntil fem reptiler

Du kan innføre inntil fem reptiler under det ikke-kommersielle regelverket. Et eksempel er at du kjøper et reptil på en utenlandsreise og tar det med hjem som ditt eget kjæledyr. Et annet er at du flytter til Norge med et reptil du allerede eier.

Dyret skal blant annet følges av et identifikasjonsdokument utstedt av autorisert veterinær i avsenderlandet. Dokumentet er gyldig i ti dager, og eieren eller personen med fullmakt skal erklære at forflytningen er ikke-kommersiell. I tillegg trenger du arts- og opprinnelsesdokument og eventuelle CITES-tillatelser.

Du skal gå i rød sone og vise frem dyret og dokumentene til Tolletaten, også når arten ikke krever CITES-tillatelser. Tillatte innreisesteder varierer med avsenderlandet. Kontroller derfor hele fremgangsmåten i reglene for privat reise med reptiler før avreise.

Nettbestilling kan være kommersiell import

Hvis du bestiller et reptil fra utlandet og får det tilsendt, regnes dette som kommersiell innførsel, selv om dyret skal være ditt private kjæledyr. Ikke bruk reglene for privat reise som en generell oppskrift på netthandel.

Ved kommersiell import gjelder blant annet registreringskrav for importør og førstemottaker, og regler om registrering av anlegg. Avklar med Mattilsynet hvilke krav og unntak som gjelder i din situasjon før du inngår avtale. Reptiler skal ikke sendes som pakkepost.

CITES krever egne tillatelser

Tolv av de lovlige artene er CITES-regulert ved innførsel. Som hovedregel trenger du både norsk innførselstillatelse og utførselstillatelse eller relevant gjenutførselstillatelse fra landet dyret kommer fra. Dette gjelder også dyr som er oppdrettet i EU/EØS. For dyr på norsk CITES-liste B som tidligere er innført til et EU-/EØS-land og deretter gjenutføres til Norge med gyldig CITES-tillatelse fra dette landet, kreves det imidlertid ikke norsk innførselstillatelse. Avklar hvilke tillatelser som kreves for akkurat ditt dyr før innførselen.

CITES-papirene er noe annet enn Mattilsynets arts- og opprinnelsesdokument. En tillatelse fra miljømyndighetene gjør heller ikke en art utenfor positivlisten lovlig som vanlig privat kjæledyr.

Ordne tillatelsene før grensepasseringen, og ta vare på dem etterpå. Reglene kan også gjelde når du tar et kjæledyr med på ferie over landegrensen. Bruk Miljødirektoratets veiviser for handel og reise med reptiler for den aktuelle arten og reisen.

Hva kreves av terrarium og daglig stell?

En lovlig art er ikke nødvendigvis et enkelt kjæledyr. Dyrevelferdsloven krever et levemiljø som ivaretar både artens og individets behov, med mulighet for bevegelse, hvile og naturlig atferd. Du må også sørge for godt tilsyn, egnet fôr og vann og forsvarlig behandling ved sykdom eller skade.

Reptiler er vekselvarme og bruker omgivelsene til å regulere kroppstemperaturen. Terrariet må derfor gi dyret valgmuligheter, ikke bare én temperatur overalt. Fuktighet, lys, underlag og innredning må tilpasses den konkrete arten.

• Plass: Planlegg for det voksne dyret, ikke bare størrelsen ved kjøp.
• Temperatur: Bruk egnet styring og mål temperaturen der dyret oppholder seg.
• Lys: Sørg for artstilpasset belysning, døgnrytme og UVB der arten trenger det.
• Innredning: Gi egnede skjulesteder og muligheter for eksempelvis klatring eller graving.
• Hygiene: Fjern avføring og matrester, og hold vann og utstyr rent.
• Sikkerhet: Sikre dører, lokk og andre åpninger mot rømming.

Et terrarium bør settes opp og prøvekjøres før dyret kommer hjem. Da kan du kontrollere at varme, lys og fuktighet fungerer uten å utsette dyret for justeringene. Tenk også gjennom hvem som kan føre tilsyn når du er på hytta eller ferie.

Skjeggagam trenger mer enn en varmelampe

Skjeggagam er lovlig, men krever et nøye tilpasset terrarium. Arten trenger blant annet en varm solingsplass, kjøligere områder, skjulesteder og egnet UVB-belysning. Sollys gjennom en vanlig glassrute erstatter ikke UVB i terrariet.

Skjeggagamer bør holdes hver for seg fordi samhold kan føre til aggresjon og skader. Fôringen må tilpasses alder og behov, med både egnet planteføde og insekter. Ikke velg arten før du har satt deg inn i hele stellet og kostnadene ved det.

Gekko, slange og skilpadde har forskjellige behov

Leopardgekko og kranset gekko er begge lovlige, men du skal ikke overføre ett terrarieoppsett til den andre arten uten videre. Les mer om forskjellene i guiden til leopardgekko og kranset gekko som kjæledyr.

En kornsnok trenger plass til å strekke ut hele kroppen, sikre skjulesteder og muligheter for bevegelse og klatring. Den skal holdes alene. Planlegg også hvordan du vil oppbevare og håndtere fôrdyr hygienisk.

Skilpadder krever egne opplegg for miljø og fôring, og noen arter har behov knyttet til årstider og dvale. Dvale skal ikke brukes som en forklaring på at en syk eller avmagret skilpadde blir passiv. Se guiden til lovlige skilpadder og krav til skilpaddehold før du velger art.

Kan reptiler være ute om sommeren?

Utgangspunktet er at eksotiske reptiler skal holdes innendørs i romslige terrarier. De skal ikke slippes ut i naturen eller settes ut fordi eieren ikke lenger vil ha dem.

Gresk landskilpadde har imidlertid behov for naturlig sollys og bør få være ute om sommeren under egnede forhold. Uteområdet må være rømningssikkert og gi beskyttelse, skygge og tilgang på vann. Dette skal ikke tolkes som en generell adgang til å holde alle reptilartene ute.

Det er ikke lov å bruke levende mus som fôr

Du skal ikke fôre reptiler med levende mus, rotter eller andre virveldyr. Fôrdyr av denne typen skal være avlivet på forhånd. Forbudet gjelder ikke insekter.

At en slange vegrer seg for å spise, gir ikke grunnlag for å prøve levende mus. Ved vedvarende problemer må du få vurdert både miljøet, fôringen og dyrets helse.

Smitte: reptiler krever gode hygienerutiner

Reptiler kan bære salmonellabakterier uten selv å virke syke. Smitte kan også finnes i terrariet, på utstyr og i fôrdyr. Vask derfor hendene med såpe og vann etter kontakt med dyret eller miljøet det lever i.

Barn under fem år, gravide, eldre og personer med nedsatt immunforsvar bør unngå direkte og indirekte kontakt med reptiler. Familier med små barn eller andre særlig utsatte personer bør vurdere å ikke ha reptiler hjemme. Dette inngår i FHIs råd om smitte fra reptiler til mennesker.

• Hold reptiler unna kjøkken, spiseplasser og områder der småbarn leker.
• Bruk egne kar eller bøtter til rengjøring av terrarieutstyr.
• Unngå å kysse dyret eller ha det tett ved ansiktet.
• Vask hendene også etter håndtering av frosne fôrdyr.

Et reptil er først og fremst et dyr du observerer og steller, ikke et kosedyr for små barn. Når familien vurderer ulike dyr, bør både håndtering, smittehensyn og voksnes ansvar være med i valget. Les også om valg av kjæledyr for barn og familie.

Når må et reptil til dyrlege?

Finn en veterinær med reptilkompetanse før du kjøper dyret. Spør også hvor du skal henvende deg utenom åpningstid. Tegn på sykdom kan være vanskelige å oppdage, og feil i miljø eller fôring kan gi helseproblemer.

Fastsittende hud over øynene hos en slange bør vurderes av en reptilkyndig veterinær. Ikke forsøk å fjerne den selv. Hos skilpadder er manglende appetitt, inaktivitet og vekttap tegn som krever rask kontakt med veterinær.

Du finner praktiske råd om å kontakte klinikk og vakt i guiden til dyrlege og dyrlegevakt. Si tydelig at henvendelsen gjelder et reptil, slik at du kan henvises til riktig kompetanse.

Ulovlige arter og eldre unntak

Kameleoner, leguaner og amfibier som aksolotl står ikke på positivlisten for privat reptilhold. Du skal ikke kjøpe eller ta inn slike dyr som vanlige kjæledyr. En CITES-tillatelse alene er ikke nok.

Forskriften åpner for dispensasjon i særlige tilfeller, men det er ikke en generell søknadsordning som gjør andre arter tilgjengelige for privat hobbyhold. Du bør ikke kjøpe et forbudt dyr i håp om å få tillatelse etterpå.

Skilpadder som har vært holdt i Norge siden før 1. januar 1977, kan beholdes. Dyr som omfattes av tidligere tillatelser, kan også være omfattet av overgangsregler. En slik tillatelse skal ikke uten videre behandles som tillatelse til å kjøpe flere dyr eller overføre dyret til en ny eier.

Norske viltlevende reptiler og amfibier er ikke omfattet av definisjonen av eksotiske dyr. Det betyr likevel ikke at du kan fange dem og holde dem hjemme: hold i fangenskap krever særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet.

Har du overtatt et dyr med usikker art eller mangelfulle papirer, bør du kontakte Mattilsynet for å avklare situasjonen. Ikke slipp dyret ut, og ikke selg det videre som om dokumentasjonen var i orden.

Sjekkliste før du overtar dyret

1. Bekreft arten. Kontroller vitenskapelig navn mot positivlisten.
2. Kontroller papirene. Avklar fangenskapsopprinnelse for dyret og foreldrene, og fyll ut nytt opprinnelsesdokument ved overtakelsen.
3. Avklar eventuell innførsel. Finn riktig regelverk og ordne dokumenter og tillatelser før reisen.
4. Gjør terrariet klart. Kontroller plass, innredning, temperatur, fuktighet, lys og rømningssikring.
5. Planlegg daglig stell. Avklar fôr, rengjøring, tilsyn og feriepass.
6. Finn veterinær. Ha kontaktinformasjon til reptilkyndig klinikk og dyrlegevakt tilgjengelig.
7. Lag et realistisk budsjett. Ta med terrarium, strøm, utskifting av lyskilder, fôr og veterinærutgifter – ikke bare kjøpesummen.

Vent med overtakelsen hvis art, opprinnelse eller nødvendige tillatelser ikke er avklart. Dyret bør komme til et ferdig, fungerende miljø, med en eier som allerede vet hvordan det skal stelles.

Vanlige spørsmål

Er det lov å eie en kameleon i Norge?

Nei, kameleoner står ikke på positivlisten over reptiler som er tillatt for vanlig privat hold. At en kameleon er oppdrettet i fangenskap eller selges lovlig i utlandet, gjør den ikke lovlig som kjæledyr i Norge.

Er skjeggagam lovlig i Norge?

Ja, skjeggagam med det vitenskapelige navnet Pogona vitticeps er tillatt når kravene til fangenskapsopprinnelse og dokumentasjon er oppfylt. Arten krever ikke CITES-tillatelser ved innførsel, men øvrige innførselskrav gjelder.

Kan jeg eie mer enn fem reptiler?

Grensen på fem gjelder antallet dyr som kan innføres under reglene for ikke-kommersiell forflytning, ikke en generell grense for hvor mange reptiler du kan eie. Du må kunne ivareta velferden og dokumentasjonen for hvert dyr.

Er sugar glider lovlig som kjæledyr i Norge?

Nei, sugar glider er et eksotisk pattedyr og er ikke tillatt som vanlig privat kjæledyr i Norge. Positivlisten med 19 arter gjelder reptiler, ikke eksotiske pattedyr.

Kan jeg overta et reptil gratis uten papirer?

Nei, gratis overtakelse fritar deg ikke fra dokumentasjonskravet. Du og den tidligere eieren skal fylle ut et oppdatert arts- og opprinnelsesdokument, og dyrets lovlige art og opprinnelse må kunne sannsynliggjøres eller dokumenteres etter reglene som gjelder.

Kilder

• Mattilsynet: Privat innførsel av reptiler – artsliste og CITES-status
• Mattilsynet: Eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier
• Regjeringen: Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr
• Lovdata: Dyrevelferdsloven – bestemmelser om levemiljø, tilsyn og stell
• Regjeringen: Meld. St. 8 (2024–2025), kapittel 6 – herptiler
• Regjeringen: Meld. St. 8 (2024–2025), kapittel 8 – varslet forbud mot herptiler
• Mattilsynet: Denne dokumentasjon må du ha som reptileier
• Mattilsynet: Privat reise med reptiler
• Mattilsynet: Kommersiell import av reptiler fra EU/EØS
• Miljødirektoratet: CITES – handle eller reise med truede arter av reptiler
• Tolletaten: Slangar, øglar og skilpadder
• FHI: Hvordan forebygge smitte fra reptiler til mennesker
• Mattilsynet: Veiledning om hold av skilpadde
• Mattilsynet: Helse og sykdom hos skilpadder
• RSPCA: Caring for reptiles and other exotic pets
• RSPCA: How to care for your bearded dragon
• RSPCA: How to care for a corn snake
• RSPCA: How to care for a leopard gecko
• RSPCA: First aid for your dog – generelle faresignaler som kraftig blødning og pustestans

Opplysningene er sist kontrollert 2. oktober 2026.